positivpositivpositiv

Dagen igår snudde. Den ble bedre. Jeg hadde laget ferdig middag til Kjærest kom hjem, så vi spiste og slappet av litt sammen. Så var det ut å treffe ei venninne fra kurs. Det var så koselig! Mange gode timer til å prate vås og litt annet, le og fnise. Det gjorde virkelig godt. På vei hjem var jeg helt utslitt, men det var verdt det. Ikke hatt noen særlig god natt, og var så trøtt at jeg forsov meg i dag morges. Sliten nå også, men på en grei måte. Kvelden i går var så fin, og jobb har vært bra i dag. Jeg vil så gjerne kjenne på det gode..!

Det er så rart å være i slutten av 2014. Jeg skulle jo ikke være i 2013. I 2012 var jeg ferdig. Det er så mange av tankene og følelsene som er de samme. Det er også mye som er annerledes. Jeg huske det. Jeg må ikke gi opp nå...

I morgen drar jeg til Kristiansand og har helga der. Det blir også mye fint. Jeg håper psyken kan være litt grei, og at jeg ikke blir for sliten. Jeg orker ikke være så sliten. Jeg vil ha det fint..!

(Faen. Det er noe i meg som faller. Nei! Hysj Therese! Det er ikke lov å si. Du skulle ikke si det nå. Du skal ikke kjenne på det. Du skulle være positiv. Stopp.)

 

Vil også nevne spørsmålsrunden. Tenker å svare på søndag eller mandag. 

4 kommentarer

Elina

21.11.2014 kl.01:02

Åh, så koselig! Hørtes ut som en bra ettermiddag! :)

Ønsker deg en god helg i Kristiansand!

Klem <3

Therese

21.11.2014 kl.07:40

Elina: Ja, det var det virkelig ^^,
Tusen takk! Ha en god helg snupp <3 Klem <3

Karin

22.11.2014 kl.12:37

Positiv, så ska det låta! :)

Therese

26.11.2014 kl.14:53

Karin: :):):)

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits