Vanskelig å forklare

Det er så fint å være med søstrene, familien min og gode gamle venner. Det er virkelig det. Bare at jeg føler meg så tom. Jeg klarer ikke la være å tenke at de hadde hatt det så fint uten meg. De hadde klart seg bra. Bedre. Det er en sår tanke, men jeg smiler når jeg tenker det. Det hadde liksom vært riktig da. Jeg passer ikke inn her, og det er noe ingen kan nekte for.

2 kommentarer

Elina

23.11.2014 kl.17:03

Vet ikke hva jeg skal si...Det er vondt å lese.

Annet enn at det er mange som hadde savnet deg om du forsvant!

Du er så verdifull og betyr mye! Det er mange som er glad i deg!

Jeg er glad i deg vennen! <3 Klem <3

Therese

26.11.2014 kl.14:54

Elina: Du er så skjønn du vennen <3
Jeg vet jo, men ja, ikke alltid jeg er like sikker likevel..Hvis du skjønner...
Takk for at du tar deg tid til meg og gir meg så fine ord <3
Glad i deg også snuppa <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits