Svar - del 1

Litt forsinka, men bedre sent enn aldri?

Først vil jeg bare si at jeg var redd det ikke kom noen spørsmål, og at hele spårsmålsrunden kom til å bli skikkelig klein. Så jeg var ganske så overveldet da det faktisk ble en del spørsmål. Jeg har valgt å dele dem opp i flere deler. Litt for å gi meg selv litt mer tid (haha) til å svare på alt, men også for å unngå et altfor langt innlegg. Jeg ser jo nå at det ble ganske langt uansett, men det får så være. Jeg har prøvd å svare så skikkelig som mulig.

 

  • Hvorfor blogger du?
     Jeg startet denne bloggen for å skrive ned tankene mine og kanskje komme i kontakt med noen som var i liknende situasjoner. Jeg savnet å ha et sted å få ut alt det vonde som ingen forstod. Dette ble etterhvert mitt fristed der jeg kunne uttrykke meg å få være meg selv uten noen maske. Jeg har også blitt kjent med mange beundringsverdige og flotte mennesker som inspirerer meg hver dag til å fortsette å kjempe. Bloggen har gitt meg mye og samfunnet jeg er blitt en del av er så støttende og fantastisk.
     
  • Hva er din favorittårstid og hvorfor?
     Jeg tror jeg må svare vinteren. Jeg har ting jeg liker og misliker med alle årstidene, men om vinteren er det lettere å være meg. Det er mer forståelse for å være inne og å gjemme seg bort i store klær. Det er mer aksept å ikke være smilende og strålende hvert sekund. Det er også mindre folk ute, som gjør at det er lettere å komme seg ut.  
     
  • Hvis du bare kunne brukt ett sosialt media, hva ville det vært?
     Tror det måtte blitt bloggen. Nettopp fordi den gir meg noe jeg ikke finner andre steder. Skrivingen her har hjulpet meg gjennom mange tunge stunder. Det er en frihet her og så er det ikke like "masete" som mange andre sosiale media. Instagram ville vært nummer to på lista.
     
  • Hvem er ditt største forbilde?
     Mitt største forbildet tror jeg må være min kjære. Hun er den sterkeste personen jeg noengang har møtt. Hun er så fylt opp med godhet som hun deler ut til alle rundt seg, enten de fortjener det eller ikke. 
     
  • Hvilken sang hører du mest på om dagene?
     Nå for tiden er det "Rain" med Patty Griffin som går på repeat.
     
  • Hva er ditt aller beste minne?
     Det kjennes umulig å velge mitt aller beste minne.
     Ett av dem er definitivt første gang jeg holdt min lille niese i armene mine.
     Ett annet må være dagen jeg og Kjærest forlovet oss.

     
  • Nevn tre ting du liker med deg selv.
     1. Jeg liker at jeg bryr meg om andre. 
     2. Jeg liker at jeg kan være en god lytter.
     3. Jeg liker at jeg kler briller (selv om jeg bruker dem altfor sjeldent.)
     
  • Hva har de siste årene endret seg- på godt og vondt?
     Det er utrolig mye som har endret seg de siste årene. Noen av de største endringene har vel vært det å gå fra å bli ansett som frisk til å (endelig) få en diagnose og starte behandling. Jeg har vært lydløs og prøvd å stenge alt inne, nå jobber jeg med å åpne meg. Det har ført med seg et helt ras av andre endringer i både større og mindre grad. Jeg har gått fra å være økononisk selvstendig og jobbe 100%+, til å starte med arbeidsavklaringspenger og jobbe omtrent 20%. Jeg har måttet innse at utdanning ikke er noe jeg har mulighet eller kapasitet til slik det er nå. Det har vært mange tunge løft som har vært harde å svelge. Det har også vært mye fremgang og utrolig mye fint. Jeg har møtt og blitt kjent med mange nydelige sjeler. Deriblant min vakre Kjærest, som jeg også har flyttet inn med og forlovet meg med. Det er vanskelig å kategorisere hva som er godt og hva som er vondt, for det meste har helt ærlig vært mye av begge deler. Den største og tøffeste endringen har vært det å slutte å gå mot døden, og istedet jobbe for å leve. Det er en endring som enda er underveis, men det at den er underveis gjør livet mitt til noe helt annet enn det var. 
     
  • Har du noen ambisjoner eller drømmer?
     Min største drøm her i livet har alltid vært og bli mamma. Sånn ting er i dag har jeg først og fremst ambisjoner om og drømmer om å bli frisk (i det minste på bedre dager...). Jeg skulle gjerne hatt en utdannelse. Drømmen jeg hadde da jeg var barn var å bli psykolog og/eller forfatter. Dette med drømmer og ambisjoner virker så uoppnåelig om dagen, men det hender jeg lukker øya og ser for meg bedre tider, der drømmer kan realiseres og ambisjoner oppnås.

 

Spesielt takk til Victoria, En vei, A Dreamy World og Luftballong i vildens sky 
som har kom med spørsmålene i dette innlegget.

6 kommentarer

Luftballong i vildens sky

26.11.2014 kl.15:09

Det er fint å lese mer utfyllende svar en bare en enkeltsetning. Du svarer bra for deg. Dessuten kan du virkelig det å formulere deg :)

ein gammal venn

26.11.2014 kl.17:28

Stå på Therese :)

Du er iallfall på vei, og bare det er ein stor bragd :)

Å ja, du har alltid passa briller.. :)

Therese

27.11.2014 kl.13:43

Luftballong i vildens sky: Takk takk, så fint at du sier det :)

Therese

27.11.2014 kl.13:44

ein gammal venn: hvem er du? o_O
Takk for det :)

Karin

27.11.2014 kl.21:12

Åh jag drömde också om att bli författare!

Therese

27.11.2014 kl.21:35

Karin: Aldri forsent å gjøre noe med ;)

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits