Svar - del 2

Svar på spørsmålsrunden, del 2.
Første del med svar finnes her

 

  • Hvilke diagnoser har du og hva syns du om de?
      Mener at jeg "bare" har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som offisiell diagnose. Jeg hater å ha det, men samtidig så har det hjulpet å fått selve diagnosen (med tanke på behandling). Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg ikke hadde noen diagnose, men jeg vet jo at den stemmer, dessverre.
     
  • Hvilke symptomer er verst/plager deg mest?
     Symptomene som plager meg mest er litt varierende. Sånn generelt er det tomhetsfølelsen og selvmordstankene som er aller mest hemmende og forstyrrende. Imulsiviteten har også medført mye vondt og vanskelig, men den har jeg blitt bedre på å kontrollere de siste årene. Traumesymptomer som angst, flashbacks og mareritt er også ganske vanskelig til tider.
     
  • Går du på medisiner, og hvilke(n)?
     Jeg går ikke på medisiner nå. Bortsett fra at jeg har noen imovane som eventuelt, hvis søvn blir for vanskelig. Skal faktisk ha en samtale om medisiner i morgen, så får vi se hva det blir til da.
     
  • Når oppdaget du at du var syk?
     Jeg syns det er veldig vanskelig å si akkurat når jeg oppdaget at jeg var syk. Så langt jeg kan huske har jeg alltid fryktet at det var noe galt med meg. Selv fra barnehagealder har jeg skjønt at jeg ikke var som alle andre. Gjennom store deler av livet mitt trodde jeg at jeg hadde en hjerneskade, eller var psykisk utviklingshemmet eller noe. Først da jeg gikk på videregående begynte jeg å undersøke "mulige" diagnoser innen psykisk helse, men jeg hadde egentlig aldri noe konkret svar for meg selv. Mest tenkte jeg at jeg bare var svak og lagde problemer. Jeg overreagerte, som jeg alltid fikk høre. Jeg var også veldig opptatt av å virke mest mulig frisk, lykkelig og normal utad. Når jeg ser tilbake tenker jeg at jeg nok var en god del i fornektelse. Masken var alt. I og med at alt var så skjult, så manglet jeg språk og de rette ordene, som også gjorde at det tok veldig lang tid før jeg fikk hjelp.
     
  • Hva er det verste med å ha en personlighetsforstyrrelse?
     Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg har litt lyst å si at det verste er å ha et hodet som ikke fungerer slik det burde, men jeg kan ikke si jeg vet hvordan det er å ha et hodet som er skikkelig. Kanskje det ikke er noe bedre..?
     
  • Hvem er det som snakker til deg?
     Helt ærlig er jeg ikke sikker på akkurat hvem denne Stemmen egentlig er. Det høres ut som min egen stemme, bare at det er ikke meg, og tonefallet er ikke likt meg. Det er ikke noe konkret kjønn på Stemmen heller.
     
  • Når snakker denne stemmen til deg?
     Stemmen snakker til meg støtt og stadig. Spesielt hvis jeg gjør noe galt/"galt". 
     
  • Hvorfor gjør den det?
     Jeg antar at den snakker til meg fordi jeg trenger det. Jeg trenger å få beskjed når jeg gjør noe galt. Jeg trenger hjelp for å forstå hva som skjer rundt meg og i meg, hvorfor jeg er så mislykket og hvordan jeg burde være bedre.
     
  • Hvilken funksjon har stemmen i hverdagen din?
     Stemmen, i samarbeid med Flink Pike, jobber for å holde masken min oppe og sørge for at jeg følger lovene og reglene, samt å passe på at jeg får straff om jeg går imot. Den konkrete funksjonen er vel å korrigere atferden sånn at jeg kan være et mer verdig menneske.
     
  • Hva trigger deg?
     Det kommer vel litt an på hva du mener som trigges, om det er flashbacks, angst, selvmordstanker, selvskading og annen destruktiv adferd osv. Generelt er det mye "små" og hverdagslige ting. For eksempel papirkutt, oppmerksomhet fra gutter, noen som krangler, diverse sanger, en reklame eller Jude Law. Noen ting trigger mer enn andre og oftere. Det å skrelle en potet kan, for eksempel, være veldig triggende noen ganger, mens andre ganger er det problemfritt. "Sikre" triggere kan være for eksempel når den eldste lillesøsteren min er sint, eller eksemen min. 
     
  • Og hva tilfører livet mening?
     En bedre periode, en annen dag, så kunne jeg sikkert skrevet masse fint her, men akkurat nå, så vet jeg ikke. Kanskje jeg kan prøve å skrive om dette en dag jeg har litt mer klare tanker. Beklager.

  • Kan du berätta din historia?
     Tror det blir litt for omfattende akkurat her og nå, men kan helt sikkert prøve å gjøre det en gang. 

 

Spesielt takk til A Dreamy WorldLuftballong i vildens sky , Ekahm og Karin,
som har kom med spørsmålene i dette innlegget. Håper dere fikk svar på det dere lurte på.

Da er alle spørsmålene mer eller mindre besvart. Er det noe mer du lurer på, eller har du noen oppfølgingsspørsmål, så er det bare å komme med dem, så skal jeg svare så godt som mulig. 

2 kommentarer

annebe

01.12.2014 kl.18:48

Så fine utfyllende og ordentlige svar...skjønner det kan være slitsomme dager for deg med alt dette i hodet..

håper du stadig finner nye og "bedre"måter å leve med å ha det slik på..

Håper desember byr på mye fint for deg <3

Therese

03.12.2014 kl.10:33

annebe: Tusen tusen takk :) Drar til England i dag, så får tro det blir en god tur :)
Håper du har en god dag <3

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits