Krykke

De siste dagene har vært helt pyton. Angstnivået har vært høyt og det har vært veldig vanskelig. Alle bildene bak øyelokka gjør meg så forstyrret. I går var en lang dag. Natten hadde vært vanskelig og uten særlig med søvn. Tidlig opp og ut for å komme meg til DPS. Time med både behandler og psykiater. Medisinsamtale. Var der over en time og gikk ut med resept i hånda. Fontex. Noen som har erfaring? Det var en lettelse. Jeg klarer ikke dette på egenhånd, så jeg håper inderlig at disse pillene kan være til hjelp. 

Etter dette var det lunsj med Kjærest, så legetime. Legen min er så god. Vi snakket litt og satt opp ny time i februar, så hn kan fortsette å følge med meg litt. Jeg endte opp med å fortelle noe jeg som jeg ikke snakker om. Jeg fikk beskjed om at det bare var å ta kontakt, når som helst. Legen stiller opp. Hn var også fornøyd med at jeg hadde fått medisiner. "Jeg tror virkelig de kan hjelpe deg Therese."

Jeg var apoteket i dag å hentet ut første pakke. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal begynne med dem før neste time med behandler. I skrivende stund er jeg på toget på vei til flyplassen. Jeg reiser en langhelg til England med mamma, for å treffe fine nissekusine. Litt usikker på om det er så lurt å begynne med nye medisiner da, med mulige bivirkninger og det som er. Samtidig så tar nissekusine doktorgrad i psykologi, så hun skjønner jo. Veit ikke jeg. Noen som har noen gode råd? 

10 kommentarer

urovei

03.12.2014 kl.12:16

Heia heia, Therese! :-) Godt å høre at du kan snakke med legen om ting, det betyr så mye å ha slike folk rundt seg. Fontex har jeg dessverre dårlig erfaring med, jeg ble så suicidal at jeg forsøkte å ta livet mitt å ble tvangsinnlagt. Jeg var 17 år da, så er noen år siden - men det skjedde så raskt. De medisinene fikk meg til å bli så rar, jeg kjente meg liksom ikke igjen. Det var så skremmende og rart. Men for all del, dette kan jo variere fra person til person som du sikkert vet. Jeg ønsker deg lykke til på Fontex, håper det hjelper deg masse! :-)

Somber

03.12.2014 kl.12:40

Åh, det høres ut som om du er veldig heldig med fastlegen! Kanskje du kan lese deg opp litt på medisinene og ta de med deg i tilfelle du vil ta dem? Håper du koser deg massemasse, det fortjener du virkelig <3

Mywayback

03.12.2014 kl.12:40

Jeg fikk Fontex før (under første innleggelse i 2012). De hjalp meg en del <3

Kos deg på tur vennen! Du fortjener det <3

Du kan evt ringe og spørre legen om du skal begynne nå ellee vente? :-)

Elina

03.12.2014 kl.15:28

God tur vennen! Kos deg masse <3

Øyvind

21.12.2014 kl.11:55

Bare et tips: hvis du vil skrive om noen og ikke vil si om det er en han eller hun, kan du skrive "hen". Ser det ordet bre om seg både i Norge og Sverige, og bruker det selv når jeg skriver;). Så mye bedre enn å skrive "h*n" eller "han eller hun".

Therese

24.12.2014 kl.02:39

urovei: Beklager at jeg er sent ute, men tusen takk for at du deler erfaringer, gode fine du <3 Hørtes ikke bra ut! Greit å vite hva man bør være obs på. Ikke merket noe slange iallefall. Håper det vil hjelpe ja :) Takk! :*

Therese

24.12.2014 kl.02:40

Mywayback: godt å høre at de hjalp! Beklager at jeg er treig... men tusen takk for gode ønsker! Turen ble veldig fin :) <3

Therese

24.12.2014 kl.02:41

Somber: Ja, er superheldig! :) Unnskyld sent svar. Tok dem med, men startet ikke på dem før jeg kom hjem. Tror det var likegreit ;)
Tusen takk! Turen ble veldig fin <3

Therese

24.12.2014 kl.02:41

Elina: <3 <3 <3

Therese

24.12.2014 kl.02:46

Øyvind: takk for tips, men personlig foretrekker jeg å skrive hn ;)

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits