Jeg er her...

...nesten...

Jeg er kommet meg hjem til pappa i Kristiansand. Jul. Det er veldig koselig og veldig triggende på en gang. Det hele er veldig forvirrende. Jeg vet ikke hva jeg skal si, føle eller tenke. Det er mye. Det er vanskelig, midt oppi alt det fine. Skjønner ikke så mye av det som skjer i meg. Eller kanskje det er nettopp det jeg gjør, og derfor jeg unngår det. Lettere å være stille. Alt det andre er så vanskelig. Komplisert. Jul ja. Supre greier. Det går over det også. Heldigvis. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

25, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits