Natttanker

Jeg trenger å øve meg opp på å skrive igjen. Det blir så lite av det, for jeg får det liksom ikke til. Jeg savner ordene. Så jeg prøver, her, for det har hjulpet og gitt så mye tidligere.

Det går ikke så bra. Det går igrunnen ganske dårlig. Jeg er deprimert, igjen. Det tar mye. De siste dagene har jeg likevel hatt det ganske ok, men jeg har ikke gjort noe. Livet er liksom ok så lenge jeg ikke gjør noe annet enn å se serier og isolere meg. Virkeligheten og menneskene "utenfor" er rett og slett for mye. Jeg vet det ikke er bra, men jeg har isolert meg likevel. Døgnrytmen er helt elendig. Jeg mener å gjøre noe med den, men helt ærlig så er det så lett å la være. Jeg er lat. Dessuten er jeg ganske langt nedi depresjonen og en del av meg vil ikke. Bryr meg ikke. Jeg har det ikke bra. Jeg har ikke hatt det bra på lenge. Det har gått mange krefter på å kjempe mot det. På å være konstruktiv. Jeg har ikke fått det til så bra. Jeg har prøvd, men nå har jeg hatt en pause fra å prøve. For all prøvingen har ikke fått meg noen vei. Bare lengre ned. Lengre ned til tross for prøving og kjemping og konstruktivitet.

Æsj, det var egentlig ikke meningen at jeg skulle bli så negativ. Men kanskje ikke så rart når jeg er så fylt opp av det. I morgen skal jeg gjøre noe konstruktivt igjen. Det har jeg forresten gjort i dag også; dusja (sist gang var på onsdag...). Et skritt videre i morgen.
De små skrittene...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Therese

Therese

27, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg er såkalt "syk i hodet", men jeg er også mange andre ting. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg går til behandling hos DPS. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Facebook og Skype: send privat melding.

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits