hits

Where do I go from here?

Det føles som om alt faller fra hverandre. Ikke at det egentlig var så mye som fungerte og var samlet egentlig...

Jeg har ikke behandling lenger. Den nye behandleren og jeg funket ikke, så ba om å bytte. Fikk ikke ny behandler på DPS. Får henvisning så jeg kan finne egen privat (med avtale). Så nå er jeg uten noen oppfølging. Uten medisiner. Uten jobb.

AAP går ut i februar. Da har jeg gått på det i fire år. Da er det big deal om man skal få fortsette. Eller så er det ufør eller finne en jobb. 100%. Alt eller ingenting. Står helt på bar bakke. Omtrent akkurat der jeg begynte. Det er visse ting som er annerledes, såklart, men min "grunnfølelse" er den samme. Jeg vil ikke leve. Jeg takler ikke livet. Jeg får det bare ikke til. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

På mandag har jeg møte med NAV, som jeg har bedt om selv. Jeg må jo fortelle dem om situasjonen min. Selv om det ikke er stort annet å si om den enn "fucked". Vil bare gråte hver gang jeg tenker på det, for jeg skjønner ikke hvordan dette skal løse seg. Nok engang er det krise. Krise fordi jeg ikke klarer... Gråter ikke, for selv om det er full panikk så er jeg likegyldig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstr meg p. Jeg prver bare vre meg. Jeg m bare finne ut hvem jeg er frst. Noen ganger prver jeg ikke vre mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. S er det jo ogs; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prver komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til ikke havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer p? Spr.

bloglovin

Kategorier

Arkiv