hits

29. desember

I dag er en sånn dag der arrene klør.
Årstallet blir litt blurry. Bytter litt. Ikke så mye, faktisk. Tankene er flere steder, i flere tider. Jeg er en plass midt i alt. Veksler. I dag er en vanskelig dag, men jeg har gjort den ganske bra, likevel. For ting er annerledes nå. Jeg forteller meg selv det, igjen og igjen. Det er jo sant. Det er så utrolig mye som er forandret. Livet mitt er ikke slik det var. Jeg er fortsatt meg da. Og jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere meg i livet mitt, som vanlig, egentlig. Jeg står midt mellom destruktive tanker og konstruktive handlinger. Jeg vil ikke mer samtidig som jeg skaper nye, gode, minner. Jeg er så todelt og jeg kan helt ærlig ikke forstå hvordan jeg klarer å være så innmari begge plasser samtidig. Jeg vet det ser bra ut, men det er ingen balanse og føles som kaos. Likevel funker det. Jeg blir ikke like overrasket lenger. Jeg vet at ting fortsetter å funke selv om jeg ikke gjør det.

Jeg skriver ikke så mye lenger, ikke slik som før. Jeg trenger det. Jeg trenger det nå og jeg trenger det siden. Det er kanskje bare surr, men det gjør ikke noe.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

T

T

28, Asker

Uanstendig negativ

Livet er noe jeg ikke forstår meg på. Jeg prøver bare å være meg. Jeg må bare finne ut hvem jeg er først. Noen ganger prøver jeg å ikke være mer...

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) - lider jeg av. Så er det jo også; angst (med og uten panikkanfall), tilbakevendende depresjon (i varierende grad), lakenskrekk (periodevis, heldigvis). Kronisk suicidal (over halve livet mitt).

Jeg smiler mer enn du tror, men mindre enn jeg mener.

Jeg er under behandling. Jeg prøver å komme meg tilbake til livet. Veien er tung og lang med mange avstikkere og bratte bakker. Fint med hjelp til å ikke å havne utfor stupet.

Mer av meg;

Instagram: urobat/privaturobat

Mail: urobat@live.no

Noe du lurer på? Spør.

bloglovin

Kategorier

Arkiv